Annonse

Behandling av brannskader

I dette kapittelet omtaler vi generelle prinsipper av behandling av brannskader men ikke mer avansert sår behandling som foregår på sykehus/ brannskadeavdeling.

De viktigste prinsippene i behandling av brannskader er:

Nedkjøling. Regelen for nedkjøling er 20/20 (15-20 grader i 20 minutter) hos voksne, og 28/20 (28 grader i 20 minutter hos barn). Nedkjølingen skal helst foregå i rennende vann. Nedkjøling er effektiv i inntil 3 timer etter skadetidspunkt. Nedkjøling er smertelindrende, men hvis en kjøler ned mer enn 20 minutt må en unngå at pasienten blir hypoterm.
Analgetika I akuttfasen er det vanligst å gi morfin intravenøst dersom ikke Paracet/NSAID er nok. Dosen skal titreres, som utgangspunkt ved sterke smerter morfin 0,05-0,1 mg/kg, dette må selvsagt eventuelt reduseres dersom pasienten er skrøpelig fra før og dersom pasienten har nedsatt bevissthet, det er bedre å starte med en lav dose og heller gi mer etter 5-10 minutters observasjon, makskonsentrasjon for morfin intravenøst oppnås etter 10-20 minutt. Ha alltid narcanti tilgjengelig ved dosering av morfin.
Vurdering av skadeomfanget
Tetanus og difterivaksine
Sårstell, viktig å vaske såret rent og holde det rent med hjelp av sterile bandasjer, ved sårstell trenger pasienten ekstra smertestillende, noen ganger må en skrubbe såret rent.

Om mulig hold det skadede området høyt for å redusere hevelsen. Smykker, ringer og klokker skal tas av uavhengig av hvor skaden er, husk det generelle ødemet i hele kroppen på skader mer enn 15-20%.

Det er viktig å skille mellom overfladisk og dyp brannskade, da disse behandles ulikt. Den første vurderingen av selve skaden vil i mange tilfeller kun være et anslag, da skadedybden markerer seg de første dagene etter skadetidspunktet.

Behandling av grad 1 brannskader

Behandlingen ved grad 1 brannskade er relativt enkelt. Det viktigste her er nedkjøling under rennende vann. Bruk gjerne branngel eller aloe vera gel på den skadete huden etterpå for en ytterlige nedkjølende og smertestillende effekt. Merk at enkelte av branngele produktene inneholder tilsetninger som for eksempel tea-tree olje som noen kan reagere på med kontaktdermatitt (det gjelder for alle preparater som inneholder plante ekstrakter, også aloe vera gel). Det er ikke nødvendig å oppsøke lege med grad 1 brannskade. Hydrokortison 1% krem eller salve kan brukes, ved f.eks solforbrenning men også ved grad 1 brannskader av andre årsaker. Denne kremen er reseptfri. Ha den gjerne liggende i kjøleskap for at den skal gi en nedkjølende effekt ved påførsel. Den skal påføres i tynne lag men kan appliseres flere ganger daglig. Unngå å smøre det nær øyene. Behandlingstid med kortisonkrem er oftest 3-5 dager.

Etter nedkjølingen kan en også prøve topikal lokalbedøvelse om pasienten klager over mye smerter. I Norge er Xylocain liniment 3% ® (100 ml) og Xylocain salve 5 % ® (10g), som begge inneholder lidokain, unntatt fra reseptplikt. Begge har indikasjon smerte- og kløestillende ved for eksempel solforbrenning, manetforbrenning med mer. Merk at absorpsjonen av innholdstoffene gjennom huden er økt når huden er skadet og det er viktig å holde seg til doseringsanbefalingene spesielt ved bruk på større hudområder eller ved kort tid mellom applikasjonene. Dette gjelder spesielt ved bruk av topikal lokalbedøvelse hos barn. Merk at enkelte også reagerer med kontaktdermatitt på lokalbedøvelse.

Et søk på RELIS (produsentuavhengig legemiddelinformasjon for helsepersonell) for å se etter oppdaterte anbefalinger for egenbehandling av grad 1 brannskade er forenlig med de anbefalingene vi gir øverst. Merk at den vitenskapelige dokumentasjonen av effekten på tilheling av grad 1 brannskader av alle produktene nevnt ovenfor er forholdsvis dårlig. Dette gjelder for aloe vera gel, tea- tree olje og hydrokortison. Alle produktene har imidlertid dokumentert effekt på lindring av ubehaget grad 1 forbrenninger medfører (referansene 1-11).

Figur 1 Det finnes mange typer branngele som kan brukes for å kjøle ned og lindre grad 1 brannskader. Mange av disse er basert på hydrogel. Vi har ingen formening om hvilken av disse produktene som er best og forskjellene er antageligvis små. Som kjent kan også gel basert på Aloe vera brukes til dette formålet. Vi anbefaler generelt produkter som kjøpes på apotek da disse har gjennomgått en viss kvalitetskontroll.

Akutt sårstell av 2. og 3. grads brannskader

Behandling av brannskader er en aseptisk prosedyre. For å behandle en dypere brannskade i akuttfase trenger en:

Sterile hansker

Munnbind

Sterilt skiftesett

Forkle/stellefrakk

Kladder

Temperert NaCl

Sterile kompresser/bandasjer

Steril saks/pinsett

Vatt og gassbind

Behandling av 2. grads brannskader

En skal alltid konferere med brannskadeavdeling ved Haukeland Universitetssykehus ved grad 2 brannskader i ansikt,hender, føtter eller skrittet. Dette gjelder også 2. grads brannskader som strekker seg over et større ledd eller dersom de omslutter en arm eller et bein. Er grad 2 skaden mer en 15% uavhengig av område bør en og konferere med brannskadeavdelingen og hver gang en er i tvil. Som regel vil man kunne oversende et bilde via mobiltelefon til brannskadeavdelingen og få videre råd derfra.

Som ved alle grader av brannskader er det først og fremst viktig å kjøle ned skaden initialt. I det første sårstellet skal skadet område vaskes rent før en legger på sterile bandasjer.

På dag 1-3 vil brannskaden ofte væske ganske mye, og da anbefaler vi å legge en vaselinkompress (for eksempel Jelonet) eller en silikonnetting direkte på huden. Over dette legges flere lag med med sterile kompresser som er lett fuktet med sterilt NaCl 0,9%. Dynk kompressene i saltvannet og vreng de godt ut til de ikke drypper mer, da har man den perfekte fuktighetsmengden i kompressene. Vi anbefaler at en fester dette mot kroppen med flere lag med vatt på rull, dersom en legger vatten sirkulært bør den klippes opp før en forsterker dette med et elastisk selvklebende gassbind (må ikke legges stramt) eller en elastisk netting bandasje. Dersom vatten legges i strimler, ikke sirkulært, kan det være utfordrende å få dette til å holde seg på plass når en skal ta over en elastisk nettingstrømpe, denne må da rulles på plass. Unngå produkter som limes på huden da dette vil øke smerteopplevelsen ytterlige når bandasjene byttes, husk at brannskadet hud hovner opp, så forsøk å legg vaselin og kompresser langs med feks armen/foten (unngå i størst mulig grad sirkulære bandasjer) og bruk fortrinnsvis en elastisk nettingbandasje for å holde det på plass, hvis en bruker elastisk selvklebende gassbind må en sikre seg at det ikke legges for stramt og bandasjen må sjekkes etterhvert som hevelsen øker.

Siden disse sårene kan sive mye kan det være behov for daglige skift i starten. Ved skift kan /silikonnetting bli liggende og en skifter kun kompressene/vatt og det ytterste bindet. Husk at en uansett skal ta en ny vurdering av brannskaden etter 48 timer for å se at skaden ikke har forverret seg. Etter 48 timer er det mindre fare for at en utvikler store ødemer og det er tryggere med sirkulære bandasjer.

Merk at mange ikke bruker Flamazin lenger. Den har riktignok en kjølende og dermed smertestillende effekt men den effekten ansees som kortvarig. I tillegg kan Flamazin gjøre det vanskelig å vurdere dybden ved neste sårskift og en kan lettere overse utvikling av en eventuell 3. grads forbrenning. Om pasienten skal overflyttes til brannskadeavdelingen skal en definitivt ikke bruke Flamazin siden det vil vanskeliggjøre undersøkelsen av skadene der.

Etter at væskingen har avtatt, ca 3-4 dager etter skadetidspunktet, kan en gå over til å bruke Hydrofiber bandasjer, oftest brukes en hydrofiber med sølv på brannskader for å forebygge infeksjoner og fordi bandasjen tillater at en kan la den ligge i lengre perioder.

Aquacel Ag/ Aquacel Ag Burn har revolusjonert brannskade behandlingen verden over. Produktene tillater svært lange skiftintervaller, opptil 2 uker for Aquacel Ag og opptil 3 uker for Aquacel Ag Burn. Dette utgjør en enorm forskjell for pasientene siden en kan begrense antallet av ubehagelige sårskift. Samtidig kan sårene gro uforstyrret. Når det er gått to uker etter oppstart med hydrofiber behandling har såret ofte kommet seg såpass mye at det er lite smertefullt å utføre et sårskift. Brannskadene tilheler også bra med denne oppskriften og vi ser sjelden behov for å bruke en annen bandasjetype.

Figur 2 Bruksanvisning for behandling av brannskader med Aquacel Ag og Aquacel Ag Burn bandasje. Legg merke til hvordan Aquacel Ag bandasjen ser ut på bildet nederst til venstre. Om en ikke er vant til å bruke Aquacel Ag/Aquacel Ag Burn ville en kanskje følt seg ukomfortabelt med å la en bandasje som ser slik ut ligge! Men ha litt is i magen og la den ligge inntil den løsner av seg selv. Ved å trykke på bildet kan en førstørre det for å lettere lese skriften. (Copyright Convatec)

Vi synes det er mest praktisk å starte opp med Aquacel Ag/Aquacel Ag Burn cirka 3 dager etter skade debut. Da er perioden med sterk sekresjon fra den skadede huden over. Produsenten selv anbefaler at en starter opp med disse produktene fra første dag, det kan en selvsagt gjøre men våre erfaringer er at det er mer praktisk å starte opp med vaselinkompress/silikonnetting og fuktige kompresser som skissert overfor før en starter med hydrofiber behandlingen. Grunnen til denne preferansen er at vi ofte opplever at hydrofiberen blir såpass oppløst av den sterke sekresjonen om en bruker den fra første dag at den uansett må fjernes ved neste sårskift. Et annet argument er at en vaselinkompress eller silikonnetting gjør det enklere å revurdere skaden etter 48 timer.

Om en følger vår oppskrift er altså prosedyren at en legger Aquacel Ag/Aquacel Ag Burn på brannskaden 48-72 timer etter skaden har oppstått. Forskjellen på Aquacel Ag og Aquacel Ag Burn er at burn bandasjen er bygget opp av andre type fibre, og vil ikke bli like hard som en vanlig Aquacel Ag. I tillegg kan Aquacel Ag Burn ligge på såret i opptil 3 uker. Om en har den tilgjengelig anbefaler vi av den grunn at en bruker burn bandasjen. Merk at en skal legge disse hydrofiber produktene cirka 5 cm utpå huden omkring brannskaden siden bandasjen trekker seg sammen når den blir fuktig.

Etter hydrofiberen er lagt på den skadede huden er målet å holde den tørr slik at den blir som en kunstig skorpe. Vi bruker ofte sterile kompresser som legges løst utpå Aquacel Ag for å holde den mest mulig tørr. Fjern den dekkende bandasjen med jevne mellomrom (for eksempel et par dager etter oppstart og inspiser Aquacel Ag bandasjen). Om en ser at Aquacel Ag er blitt helt gjennomfuktet av sekresjon og går fra hverandre bør en fjerne den og erstatte med ny. En skal altså ikke fjerne hele Aquacel bandasjen, bare de områdene som er helt gjennomfuktet! Merk at dette kan være smertefult selv om Aquacelen er fuktig. Et tips her er å dynke det Aquacel område en skal fjerne med en lokalbedøvende middel for eksempel Lidokain, og at en venter cirka 10 minutter før bandasjen fjernes og erstattes med ny. Aquacel Ag skal altså dynkes godt med Lidokain selv om bandasjen er våt, for å gjøre bandasjeskiftet så behagelig som mulig.

Om en ser at Aquacel Ag er ganske fuktig men holder seg fint samlet ellers kan en bare legge på nye kompresser (fjern selvsagt de gamle ytter kompressene først). Skift eventuelt kompressene daglig for å tørke ut aquacel. Bandasjeskift bør oppleves som svært lite ubehagelig da en ikke rører Aquacel laget som er i kontakt med såret. NB! Om det har gått cirka 7-10 dager og en ser at mye av Aquacel har tørket ut men at det stadig er områder som er våte så kan det tyde på dypere skade en først antatt i disse områdene.

Produsenten anbefaler at en bytter Aquacel Ag etter 2 uker, Aquacel Ag Burn kan ligge i opptil 3 uker. Om vi ser at det Aquacel Ag laget er helt tørt etter 2 uker og har festet seg til såret så lar vi det ligge en uke til, altså en uke lengre enn det produsenten anbefaler. Vi mener at det er en viss fare for at en kan rive opp sårene dersom Aquacel Ag har grodd helt fast i såret. I de aller fleste tilfellene vil Aquacel Ag løsne av seg selv fra sårbunnen og hele prosedyren blir adskillig mindre smertefull. Om en har Aquacel Burn tilgjengelig kan den uansett bli liggende i opptil 21 dager.

Konklusjon: Vi anbefaler at en bruker Aquacel Ag og helst Aquacel Ag Burn ved behandling av alle grad 2 brannskader. Vi anbefaler dere å følge produsentens bruksanvisning slik det er angitt i figur 3. Det eneste avvik fra denne oppskriften er at vi selv anbefaler å starte opp med hydrofiber først etter 3-4 dager og at vi også lar Aquacel Ag ligge i opptil 3 uker dersom den er helt tørr. Vi bruker også ofte Lidokain som smertestillende når vi fjerne en Aquacel bandasje som må byttes.

Figur 3 Bruksanvisning for behandling av brannskader med Aquacel Ag og Aquacel Ag Burn bandasje. Ved å trykke på bildet kan en forstørre det for å lettere kunne lese. (Copyright: Convatec)

Figur 4 Hydrofiberbandasjen Aquacel Ag/Aquacel AG Burn brukes verden over i behandling av brannskader og den har forenklet behandlingen i stor grad.

Det finnes selvsagt mange andre bandasjetyper en kan bruke ved brannskader. Noen bruker for eksempel vaselinkompresser helt til brannskadene er tilhelet. Polymem er en skumbandasje som opprinnelig var utviklet til behandling av brannskader, den fester seg ikke og har en smertestillende effekt. Mange rapporterer om gode resultater ved bruk av honning på brannskader. Gjennom de siste 20 årene har vi prøvd mange varianter av bandasjer på brannskader og vi ser at en oppnår forutsigbare resultater ved bruk av hydrofiber tilsatt sølv. Ingen annen bandasjetype tillater så lange skiftintervaller, noe som er veldig avgjørende for pasienten siden hvert sårskift er forbundet med smerter.

Behandling av 3. grads brannskader

Behandling av grad 3 brannskader foregår på sykehus og fortrinnsvis på brannskadeavdelinger og er derfor ikke omtalt i dette kapitlet. Disse skadene krever ofte gjentatte kirurgiske revisjoner under anestesi. Når det gjelder bandasjevalg bruker en ofte vaselinkompresser/silikon netting i starten før en går over til for eksempel hydrofiber bandasjer slik en gjør ved 2. grads forbrenninger.

Hvordan skal en behandle smertene?

Her omtaler vi smertebehandling av brannskader som behandles i primærhelsetjenesten/legevakt /poliklinikk. Mer avanserte metoder som bruk av tung sedasjon eller narkose beskrives ikke her. En kan gå utfra at alle brannskader er smertefulle uavhengig av dybde, størrelse og lokalisasjon. Spesielt rett etter skaden og den første dagen kan smertene være uttalte. Det er som regel behov for noen form av smertestillende behandling de første dagene.

Hos barn gir en rutinemessig Paracetamol og NSAIDS dosert etter vekten. Hos små barn må dette administreres som stikkpiller. Ved mer intense smerter må en vurdere bruk av A- preparater, fortrinnsvis morfin. Husk at barn ikke skal ha kodeinpreperater (paralginforte/pinexforte) da endel omdanner kodein for raskt til morfin og kan bli overdosert etter administrering, dette gjelder alle barn under 12 år. Morfin kan en gi peroralt, både som depot preparat og som hurtigvirkende. Viktig å ikke ovedosere, følg doseanbefalingene. For barn over 2 år er det anbefalt 0,2 mg/kg inntil 6 x i døgnet som hurtigvirkende. Responstid er ca 1 time. Dersom det er behov for sterkere smertestillende utenom sårskift anbefales det å bruke depotpreparat av morfin peroralt (Dolcontin). Når en gir depotpreparat må en være ekstra forsiktig med doseringen. Viktig at barnet har normal nyrefunksjon slik at morfin skilles ut.

Det kan også være nødvendig til å gi barnet beroligende medikamenter som for eksempel Midazolam per oralt ved større sårskift, noen får en såkalt paradoks reaksjon på benzodiazepiner slik at de blir urolige isteden for beroliget, men det er ikke farlig bortsett fra at en ikke får den effekten en vil ha. Dersom det er vanskelig å smertestile barnet adekvat bør sårskift foregå i generell anestesi på sykehus.

Det er veldig vanlig at barn er redde etter at de har brent seg og i tillegg til smertestillende midler bør en bruke ikke medikamentelle metoder til å avlede barnet:

Pårørendes tilstedeværelse
Såpebobler
Synge/høre på musikk
Telling
Bli lest for
Klovner
Se på film
Spille på ipad/telefon

Ved sårskift kan en dynke bandasjen som skal fjernes med lokalbedøvelse (for eksempel Lidokain/Xylokain og la den virke i 10-15 minutter). Vær oppmerksom på at absorpsjon av Lidokain via skadet hud er ikke ubetydelig, følg doseringsanbefalingene til produsenten nøye og bruk samme dose en ville brukt til subkutan injeksjon. Vær spesielt forsiktig ved bruk av topikal lokalbedøvelse hos barn under ett år. Om en trenger et større volum av lokalbedøvelse kan en tynne ut produktet med sterilt saltvann, også 0,5% Lidokain har god topikal effekt når hudbarrieren er brutt.

Merk at lokalbedøvelse har lav pH for å gi den økt holdbarhet, med andre ord, den er syrlig. Dette kan gi svie hos noen, effekten varer bare få sekunder men kan selvsagt oppleves ubehagelig. Vi anbefaler derfor at en bufrer lokalbedøvelsen før bruk, det vil si at en tilsetter en stoff for å gjøre den mindre syrlig. Her bruker en vanligvis Natriumbikarbonat. Vanligvis tilsetter en 1 ml 8,4% Natriumbikarbonat til 10ml 1% Lidokain for å bufre den til en nøytral løsning.

Hos voksne bruker en også Paracetamol og NSAIDS som grunnsteinen i smertebehandlingen. Vær oppmerksom på at en må spørre pasienten om tidligere magesår eller andre gastrointestinale blødninger før en starter med NSAIDS. Hos eldre med dårlig hjerte- og nyrefunksjon skal en også være tilbakeholden med NSAIDS. Når det gjelder B- preparater er det viktig å huske at Nobligan/Tramadol ikke anbefales til smertebehandling hos eldre. I så fall anbefales Paralgin forte eller Pinex forte. Et tips her er å bruke Paracet 1 g x4 og Kodein (f.eks 25mg x 4) separat da en lettere kan tilpasse doseringene om en gir Kodein for seg selv. Dersom en ikke oppnår tilstrekkelig effekt ved bruk av B- preparater må en gå over til morfin preparater. Her er det vanlig å bruke et langtidsvirkende morfin i bunnen og rask insettende morfin ved behov ved gjennombruddsmerter.

Hva med blemmene? Skal man stikke hull på de?

Dette er et mye omdiskutert tema, og tidligere var det lite enighet om dette i fagmiljøet.

Noen mener fortsatt at blemmene skal forbli sterile og ikke stikkes hull på. I de siste årene ser man imidlertid en tydelig trend hvor flertallet anbefaler at en åpner blemmene. Det som oftest hender er at blemmene vokser seg store, og sprekker til slutt uansett, noe som resulterer i et større område med sår under enn det ville vert om man stakk hull på blemmene med en gang og tørket disse ut.

Wounds Norge anbefaler på bakgrunn av dette å stikke hull på blemmene så tidlig som mulig. Det er vår erfaring at blemmene ikke vokser om en åpner de tidlig. På NIFS kongressen 2018 hvor brannskader var et av temaene anbefalte også representantene fra brannskadeavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus at en åpner blemmene.

På nettsiden paediatricfoam.com hvor også bildene nedenfor er gjengitt fra anbefaler en også å åpne alle blemmer som er større enn pasientens negl på lillefingeren. Dette er en enkel huskeregel å holde seg til.

Figur 5 Ikke sjelden ser en utvikling av store blemmer i for eksempel håndflatene. I dette tilfellet ble blemmen åpnet og hele taket til blemmen fjernet. Dette gjør det lettere å vurdere omfanget av skaden. Dessuten kan slike store blemmer gi økte smerter fordi de inneholder væske under trykk. I de fleste tilfellene ville det etterhvert gått hull på blemmen uansett og med dagens kunnskap finnes det ikke gode nok argumenter til å beholde brannblemmer. Om denne blemmen hadde blitt åpnet før den fikk vokse seg så stor er det mulig at en ville ha kunnet redusere omfanget av åpen hud. Copyright pediatricfoam.com

Væskebehandling de første 24 timer

Behovet for væsketilførsel kan være stort ved store brannskader. For å unngå at pasienten går i sjokk (livstruende fall i blodtrykk), er det viktig å gi væske. Dette er behandling som startes i primærhelsetjenesten hvis transporttiden til sykehus er over 1 time, pasienten skal alltid innlegges sykehus. For å gjøre det lettere å huske væskebehandling til større skader anbefaler nå brannskadeavsnittet på Haukeland at voksne på vei inn til sykehus får 1000 ml Ringer Acetat, 500 ml til barn over 10 år og 250 ml til barn på 5-10 år. Barn under 5 år trenger ikke væsketilførsel dersom det ikke er veldig lang transporttid. Dette for å unngå overvæsking. Dersom transporttiden er mer enn 3-4 timer må en gi mer væske, men da kan en konferere med brannskadeavsnittet underveis. Husk at 1. grads brannskade ikke teller med i arealutbredelse når en vurderer væskebehovet. Bruk 9% regelen til voksne og 1 % regel for barn for å regne ut skadet areal.

På sykehus benytter en modifisert Parkland formel, 3 ml / kg / % skadet areal (2. og 3. grad) over 24 timer, halvparten skal gis første 8 timer. En justerer etterhvert væskebehandlingen etter timediurese. Væsken som gis skal være kroppstemperert.

Ved mindre skader, under 15 % av kroppsoverflaten kan pasienten få væsketilførsel per os, som er mest aktuelt ved behandling av brannskader i primærhelsetjenesten. Husk at alle skader over 5% hos barn og 10% hos voksne bør vurderes innlagt på sykehus.

Når skal man kontakte lege ved brannskader?

Det er dårlig definerte retningslinjer på når en må kontakte lege ved brannskader.

Om en er usikker er det viktig å konferere.

Hvis det er snakk om 2.grads forbrenning i hodet, på hender, føtter, over ledd eller hvis forbrenningen dekker et stort område (ca tilsvarende en arm, et ben eller ryggen) må en kontakte lege.

Ved 3.grads forbrenningen skal alltid lege kontaktes. Det samme gjelder ved etseskader over 2 cm i diameter, ved høyvoltskadet og ved tegn til sot i nese/munn eller mistenkt inhalasjon av røyk. I tillegg bør alle skader over 5% vurderes av lege.

Hvilke pasienter trenger innleggelse i sykehus?

2. grads skader mer enn 10 % (barn mer enn 5 %) skal innlegges i sykehus for behandling av brannskader. Alle 2.grads skader på hender, fotsåler, genitalia, ansikt og alle 3. grad skader skal behandles i sykehus. Ved mistanke om inhalasjon av røyk skal pasienten overvåkes i sykehus, det samme med høyvoltskader.

Egenbehandling når skaden er tilhelet

Det er viktig å behandle det skadede området når såret er tilhelet med fet fuktighetskrem morgen og kveld i minst 6-12 mnd.

Området skal også ha solbeskyttelse med faktor 50, eller totalt beskyttelse med klær i minimum et år.

Referanser:

Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Hydrokortison. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 20. november 2001).
Duteil L, Queille-Roussel C et al. A randomized, controlled study of the safety and efficacy of topical corticosteroid treatments of sunburn in healthe volunteers. Clin Exp Dermatol. 2002 Jun;27(4):314-8
Han A, Maibach HI. Management of acute sunburn. Am J Clin Dermatol 2004; 5(1): 39-47
Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xylocain liniment 3%. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 15. februar 2005).
Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xylocain krem 5%. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 15. februar 2005).
Natural Medicines Comprehensive Database. Oats. http://www.naturaldatabase.com/ (8. juli 2005).
Lægemiddelstyrelsen. Produktresumé (SPC) Aloe Vera Gel http://www.produktresume.dk/docushare/dscgi/ds.py/View/Collection-257 (Sist endret: 15. januar 2003).
Natural Medicines Comprehensive Database. Aloe gel. http://www.naturaldatabase.com/ (11. juli 2005).
Faogali J, George N et al. Does tea tree oil have a place in the topical treatment of burns. Burns 1997, vol 23(4):349-51
18. Price J. Burnaid. Burns 1998, vol 24 (1):80
20. Jandera V, Hudson DA et al. Cooling the burn wound: evaluation of different modalites. Burns 2000; 26(3):265-7