Oppdatert 06.04.20

 

De fleste av oss har brukt en hydrokolloid bandasje. Gnagsårplaster (for eksempel Compeed®) er nemlig en hydrokolloid bandasje og fungerer på akkurat samme måte som hydrokolloidene vi benytter i sårbehandling.

​

Hydrokolloid bandasjer består oftest av en blanding av gelatin og polyurethanskum eller karboksymethylcellulose. På utsiden har disse bandasjene en polyurethan film som puster lite.

Et område hvor hydrokolloider er helt ypperlig er ved beskyttelse av intakt men utsatt hud for eksempel trykksår grad 1 (altså rødlig hud) på sacrum eller hælene. Selvsagt kan en hydrokolloid plate ikke erstatte god trykkavlastning ellers.

​

Når det gjelder bruk av hydrokolloid bandasjer i åpne sår er det diskusjon om hvor trygt det er. Det finnes mange sårbehandlere omkring i landet som sverger til bruken av hydrokolloid ved trykksår grad 2 og ved korrekt oppfølging kan dette være en trygg behandlingsform. Den tette hydrokolloid bandasjen lager et lufttett miljø i såret som kan gi en god autolyse effekt, altså en selvrensende effekt hvor fibrin slim og overfladiske nekroser løser seg opp. Men vi har også sett eksempler på at det kan gå veldig galt. Bakteriene trives under den tette bandasjen og dette kan føre til en alvorlig infeksjon om en ikke følger nøye med. Vi i Wounds AS synes at hydrokolloid bandasjene er for lite forutsigbare i behandlingen av mer alvorlige sår og det finnes andre bandasjealternativer som er tryggere.

​

De vanlige hydrokolloid bandasjene absorberer litt men ikke mye. Ved sår med en del sekresjon er de derfor ikke egnet. Etter hvert har det kommet nyere varianter som har bedre absorpsjonsevne (se tabellen nedenfor).

​

Ved overfladiske sår kan hydrokolloider være en primærbandasje, ved dypere sår brukes de oftest som en sekundærbandasje etter at en har fylt såret men en annen primærbandasje. En kunne for eksempel lagt en hydrogel eller en geldannende fiberbandasje i såret og dekket til med en hydrokolloid bandasje etterpå.

Mange av platene kan klippes til for å tilpasses vanskelige hudområder.

​

Det er viktig at hydrokolloid platene hefter seg godt til huden. En bør varme platen i håndflaten i et par minutter slik at den blir mer elastisk, huden den skal festes på bør være fri for krem og lotion. En barrièrefilm på huden kan gi enda bedre heft. Legg hånden på platen i ca ett minutt etter at den er satt på for å varme den enda litt mer. Platen kan ligge i inntil 7 dager ved intakt hud. Ved sår anbefaler vi man en minimums skiftefrekvens på 4-5 dager.

​

Siden platen kan hefte seg godt til huden er det fare for hudskade når en fjerner platen. Varm den litt opp med håndflaten før fjerning og løft den langsomt opp uten å dra for mye. Det finnes også en hydrokolloid pasta en kan bruke som sårfyller under en hydrokolloid plate. Hydrokolloider skal aldri brukes til diabetiske fotsår, trykksår grad 3 eller dypere, venøse leggsår som væsker en del, sår som lukter eller har andre tegn på økt bakteriell belastning.

​

Indikasjoner (ifølge Wounds AS)

​

Om en leser annen litteratur vil en kanskje se flere indikasjoner men vi mener at følgende områder er best egnet for hydrokolloid bandasjer:

​

• Forebyggende til trykkutsatte hudområder

• Som beskyttelse mot fuktskader, for eksempel ved stomi

• Forebyggende ved grad 1 trykksår

• Grad 2 trykksår

• Som tetningslag ved vakuum behandling i vanskelige områder (lysken, armhuler, nedre del av sacrum)

​

​

​

​

Produktalternativer

​