Hovedprinsipper NPWT

Før du starter med vakuum behandling må du har en plan. Hva vil du oppnå med vakuum behandlingen? Vil du "kick-starte" et sår som virker å være i dvale? Vil du få i gang en granulasjonsprosess og så gå over til vanlig sårbehandling? Vil du bruke vakuum behandling for å ha kontroll over et sår som siver mye?

Før du starter med vakuum behandling må du også ha en plan for pasient logistikken. Hvor ofte skal bandasjen skiftes og av hvem? Hva skal pasienten gjøre om alarmen på pumpen går når pasienten er hjemme? Hvem skal sjekke flere ganger daglig at pumpen er slått på og at batteriene er ladet evt at pumpen står i stikkontakten? Hvem skal skifte vakuum bandasjen om du må være hjemme med sykt barn og er den eneste som kan dette på din arbeidsplass?

Vit at vakuum behandling kun hjelper med å få granulasjonsvev til å fylle sårhulen. Det hjelper IKKE med å få hud til å gro over såret når det er ferdig granulert!

Vakuum behandling kan ikke brukes på urene sår, sår som lukter mye, infiserte sår, sår over ubehandlet osteomyelitt, sår i nærheten av store blodkar, sår med fistler til indre organ, og maligne sår

For at vakuum skal fungere MÅ en legge et medium i såret, dette kan være en kompress eller skum. Det går altså IKKE an å bare legge en plastfolie over såret på en lufttett måte og koble til en vakuum pumpe. Det vil ende i en katastrofe!

Det er meget viktig å forstå at mediumet (kompress eller skum) må være i kontakt med hele sårhulen. Der hvor mediumet ikke berører såret vil sår sekretet IKKE trekkes ut og dette vil gi opphav til en ansamling av bakterier og muligens infeksjon. Dette er et viktig prinsipp i vakuum behandling! Det er spesielt viktig når en har sår med dype lommer (f.eks et stort trykksår). Da må en sørge for at kompressen eller skummen legges i hver "krinkelkrok" for å unngå en infeksjon

Det er viktig å få vakuum bandasjen så tett som mulig. Noen tror at litt lekkasje ikke spiller noen rolle, det er feil. Når en får vakuum bandasjen 100% tett ser en best resultat og såret lukter lite. Når det er litt lekkasje ser en ofte mer luktutvikling, dette er et tegn på økt bakteriell belastning! Dessuten er det ofte mye mer maserasjon når vakuum bandasjen ikke er optimalt tett. Vår erfaring er at spesielt diabetiske sår mistrives når det er for mye lekkasje av luft

Det kan være potensielt livsfarlig om en vakuumpumpe er avslått over mange timer. En vakuum bandasje uten aktivt sug oppfører seg som et drivhus for bakterier og vi har selv opplevd pasienter som har fått sepsis (blodforgiftning) etter å ha gått med avslått pumpe en hel dag

Det er ikke slik at mini vakuum pumpene nødvendigvis er enklest i bruk. Selve pumpen er ofte veldig brukervennlig når det gjelder de mini modellene men selve bandasjeringen over såret kan likevel være krevende på vanskelige steder