Rehabilitering etter amputasjon
Når det gjelder amputasjoner i forfoten og midtfoten så trenger pasienten oftest bare individuell tilpassete ortopediske sko som kan utstedes av ortopedisk teknisk leverandør der pasienten ble operert. Som regel venter man til huden er lukket etter operasjonen før en tar mål av foten. Deretter tar det oftest noen uker før skoen utleveres til pasienten. Det er viktig å følge pasienten tett i de første ukene etter de begynner å bruke nye ortopediske sko. Vi har sett mange eksempler av uforventete problemer når pasienten tar i bruk ortopediske spesialsko. Det kan være vanskelig å forutsi belastningspunktene når man for eksempel har gjort en stråle amputasjon og pasienten kan utvikle tilløp til nye sår innen kort tid dersom en ikke passer på. Dette var en liten digresjon, for i dette kapittel ønsker vi å fokusere primært på rehabilitering etter major amputasjoner i underekstremiteten.
Det norske helsevesen tar seg godt av pasienter som er amputert. Vi kan ikke si det samme om helsevesenets innsats når det gjelder forebygging av amputasjoner, men det er et kjent dilemma. Sitatet fra George Bernard Shaw fra 1906 er fortsatt gjeldende: “I marvel that society would pay a surgeon a large sum of money to remove a person’s leg – but nothing to save it”
Pasienter som har gjennomgått en major amputasjon i Norge får tilgang til de mest avanserte protesene, selv om man er i høy alder. En får langvarig rehabiliteringsopphold og får støtte for tilrettelegging hjemme inklusive eventuell tilpasning av bilen slik at en kan kjøre.
Organisering av rehabiliteringstilbudene er litt avhengig av hvor en bor i landet - men alle pasienter skal ha lik tilgang til slike tjeneste uavhengig av geografisk bosted. Med andre ord- forutsatt at pasienten har potensialet for å kunne lære seg å gå med en protese, så har de rett på det. Vi har av og til undervurdert pasientens evne til å lære seg å gå med protese, spesielt hos pasienter i høy alder. Det har hendt oss noen gang at vi var veldig sikker på at pasienten var for syk til å lære seg å bruke en protese, bare for å oppleve at 90 åringen kviknet veldig til noen uker etter operasjonen og krevde et rehabiliteringsopphold med protese tilpasning. Samtidig har vi også opplevd det motsatte- at pasienten var veldig motivert til rehabilitering med protese bare for å oppdage at dette var for krevende og at vedkommende foretrakk å bruke rullestol resten av livet. Dette kan for eksempel gjelde en pasient med langkommen hjertesvikt og bilateral femur amputasjon hvor det er for fysisk krevende å lære seg å gå med to lårproteser.

Figur 1 Selv om staten sier at de prioriterer rehabilitering så ser man stadig at gode tilbud kuttes enkelte steder i landet. Flere av dere har sikkert fått med dere denne aktuelle saken fra Aker sykehus. Avgjørelser som dette kan føre til økte liggetider i sykehusene, flere som trenger sykehjemsplass, og at benamputerte kommer forsinket i gang med rehabilitering og protese tilpasning. Klikk på bildet for å komme til artikkelen som er publisert i Fysioterapeuten. copyright: fysioterapeuten.no
Figur 1b Denne artikkelen fra Sykepleien publisert 2022 gir en god overblikk over de forskjellige aspektene av rehabilitering en pasient med leggamputasjon gjennomgår. Klikk på bildet for å komme til artikellen. copyright: Sykepleien.
Helse Norge opplyser at følgende steder tilbyr rehabilitering etter underekstremitets amputasjon (status 2024). Nedenfor er en lenke til den aktuelle siden på helsenorge med ventetider.
https://tjenester.helsenorge.no/velg-behandlingssted/behandlinger/ventetider-for?bid=328
-
Haukeland universitetssykehus, fysikalsk medisin og rehabilitering, Bergen
-
Helgeland Rehabilitering, Sømna
-
Helse Møre og Romsdal, Ålesund
-
Helsepartner rehabilitering, Alta
-
Nordtun Helserehab, Meløy
-
Helse Nord Trøndelag, Sykehuset Levanger, rehabilitering og habilitering
-
Selli Rehabiliteringssenter, Trondheim
-
Sykehuset i Vestfold, Kysthospitalet, Stavern
-
Sykehuset Innlandet, Ottestad
-
Sørlandet sykehus, Kongsgård, Kristiansand
-
Unicare Bakke, Halden
-
Unicare Fram, Bærum
-
Unicare Landaasen, Søndre Land
-
UNN, Tromsø
-
Vigør Rehabiliteringssykehus, Tromsø
-
Åstveit Helsesenter, Bergen

Figur 2 For å finne korrekt størrrelse til silikon liner måler en omkretsen av amputasjonsstumpen cirka 4-6 cm fra enden av stumpen. Nøyaktig hvor en skal måle varierer litt fra produsent til produsent. I dette eksempel anbefales produsenten å måle 6 cm fra enden. Merk at lineren er alltid litt mindre enn selve omkretsen- den skal jo sitte en anelse stramt. Om vi i dette eksempelet måler en omkrets av 30 cm så tilsvarer dette liner størrelse 28.
Figur 3 Blatchford Ortopedi AS har laget en informativ brosjyre om prosedyren av å starte med liner og veien til protesen. Her finnes det også anbefalinger for vask av lineren. Klikk på bildet for å komme til en pdf versjon. Copyright Blatchford Ortopedi
Tiden fra operasjon til oppstart rehabilitering
Det er lurt å sende henvisningen til rehabiliteringsenheten kort tid etter pasienten er operert for å unngå unødvendig lang ventetid. Om det dreier seg om en amputasjon som er planlagt flere uker i forveien er det en fordel å sende henvisningen med tentativ operasjonsdato før pasienten er operert,slik at rehabiliterings senteret kan planlegge i god tid.
Siden en protesetilpasning er først mulig når operasjonssåret på amputasjonstumpen er tilhelet, starter oppholdet på rehabiliterings senteret oftest 3-5 uker etter amputasjonen. Det varierer imidlertid enormt i landet hvor rask pasienten kommer til en rehabiliterings enhet. Selv om pasientene skal ha likt tilbud uavhengig av hvor de bor i landet er det tross alt ikke helt slik. På slutten av denne siden er det en lenke til en artikkel fra Sørlandet sykehus hvor de beskriver at pasienten overflyttes til rehabiliteringsavdelingen allerede 5-7 dager etter amputasjon. Det er veldig bra for pasienten! Mange andre steder i landet må pasienten vente flere uker ( av og til måneder) før de kommer til rehabiliterings senteret. Om det tilkommer sårkomplikasjoner som gjør at protesetilpasning må utsettes, må dette meddeles rehabiliteringsenhet snarest.
Ventetiden til oppstart rehabilitering brukes til å forberede amputasjonsstumpen optimalt ved bruk av silikon linere. Det er nå standard at de fleste pasienter begynner med liner allerede 5-7. dagen etter amputasjonen. Noen få pasienter kan ha så mye smerter at de ikke tolererer å ta på liner så tidlig- da må en selvsagt vente litt. Men flertallet av pasientene klarer dette fint. Målet med lineren er å gradvis forme amputasjonsstumpen ved kompresjon slik at den forberedes til å passe i en protesehylse senere. Vi tror at mange behandlere undervurderer viktigheten av å komme i gang med liner i tidlig fase. Lineren skal ikke bare redusere ødemet i bløtvevet men den skal bidra til å forme vevet gradvis over tid. Etter en amputasjon danner det seg mye arrvev i muslulaturen og under huden - en liner bidrar til å forme dette arrvevet til en optimal fasong. Det er mye lettere å påvirke dette arrvevet i tidlig fase- mens den er fortsatt formbart. Etter flere uker blir arrvevet mer fibrotisk og hardt og da er det mer vanskelig å forme det.
På de fleste sykehus er det fysioterapeut som tar mål av pasientens stump og starter med en mer romslig liner initialt. En begynner med å bruke liner for eksempel en halv time tre ganger om dagen og øker gradvis til tre timer tre ganger om dagen. Men også disse anbefalinger varierer litt avhengig hvilken ortopedi verksted en snakker med. Blatchford Ortopedi anbefaler følgende i sin brosjyre om linere: Lineren skal brukes 4 timer formiddag og 4 timer ettermiddag. Start med 1 time formiddag og 1 time ettermiddag første dagen. Øk med 1 time pr dag inntil man klarer å ha den på 8 timer totalt per dag, 4 +4 timer. Ved ubehag eller smerte, taes lineren av.
Så hva skal vi forholder oss til? Skal vi starte med en halv time om gangen eller kan vi starte med 1 time om gangen? Vi synes det er helt trygg å starte med en time om gangen så sant pasienten ikke synes det er ubehagelig. Hos pasienter som har litt mer smerter enn gjennomsnittet ville det vært fornuftig å starte med en halv time om gangen. Felles for alle anbefalinger er at pasienten aldri skal sove med lineren på om natten.
De fleste behandlingssteder har et skjema hvor pasienten og personalet kan registrere når og hvor lenge pasienten bruker lineren. Hver dag skal stumpens omkrets måles. Pasienten får ny og mindre liner etter hvert som hevelsen går ned og stumpen formes.
Figur 4 Instruksjonsbrosjyre fra Haukeland Universitets Sykehus (HUS) om hvordan en tar på og av silikonlineren. Klikk på bildet for å komme til en pdf versjon av brosjyren. Materialet er utarbeidet av Brit Jorun Liseth og Berit I L Thorsen på HUS. copyright: Haukeland Universitets Sykehus, HelseVest
De fleste pasientene skrives ut fra sykehuset etter cirka 7-10 dager etter en major amputasjon. Mange av disse pasientene klarer seg ikke hjemme i tiden mellom sykehus og oppstart av rehabiliteringen, og blir ofte utskreven til et korttidsopphold på sykehjem initialt. I den tiden kan en sosionom/ergoterapeut allerede starte prosessen med å kartlegge hvilken hjelpemidler pasienten vil trenge hjemme. Sykehjemmet skal instrueres om å ta kontakt med sykehuset dersom det oppstår sårkomplikasjoner og sykehuset skal ha lav terskel til å se på operasjonssåret ved eventuell langvarig sekresjon eller andre endringer i såret. Siden det ofte er besværlig for pasienten å møte opp til en fysisk konsultasjon kan slike situasjoner ofte avklares telemedisinsk - for eksempel via JOIN/Helsenett. Suturene/agraffene lar vi rutinemessig sitte i 3 uker og disse fjernes ofte på sykehjem.
Mens en rehabiliterings enhet tar seg av den primære protesetilpasning og opptrening, har kommunehelsetjenesten der pasienten bor, ansvaret for rehabilitering videre. De fleste kommuner har et tverrfaglig tilbud med ergoterapeut, fysioterapeut, sykepleier og sosionom til disse pasientene.
Om man har behov for oppfølging over lengre tid, skal kommunen tilby en koordinator og individuell plan til pasienten. For oss som sårbehandlere er det viktig å være oppdatert over pasientens rettigheter og opptrenings forløpene - disse opplysninger kan være en del av samtalen med pasienter hvor en informerer om behov for amputasjon.

Figur 5 Selv om vi har et amputasjonsregister i Norge har vi relativ få vitenskapelige artikler om behandlingsforløp etter benamputasjoner. Denne artikkelen er fra 2017 og beskriver rehabiliterings forløpene ved Sørlandet sykehus. Klikk på bildet for å komme til artikkelen. copyright: tidskriftet/ Reinhild Lange, Unn Ljøstad

Figur 6 Dette skjema for behandlingsforløp etter benamputasjon på Sørlandet Sykehus er tatt fra artikkelen i Tidskriftet nevnt ovenfor. copyright: tidskriftet/ Reinhild Lange, Unn Ljøstad
Figur 7 I denne artikkelen fra Fysioterapeuten kan dere lese om skelettforankrete proteser som er et tilbud en har startet med på OUS. Klikk på bildet for å komme til artikkelen. copyright: fysioterapeuten/OUS
Figur 8 En eldre artikkel fra Sykepleien publisert i 2011, men fortsatt aktuell. Den illustrerer hvor god oppfølging spesielt unge, aktive pasienter trenger av sine ortopediingeniører. Klikk på bildet for å komme til selve artikkelen. Copyright: Sykepleien
Figur 9 De fleste mennesker som er amputert i Norge er eldre pasienter med betydelig komorbiditet. Dødelighet etter en benamputasjon er omtrent som for eldre med hoftebrudd. Det er ikke operasjonen som tar livet av pasienten men andre komplikasjoner som oppstår senere. I en studie fra Hvidovre sykehus I Denmark har man klart å vise at en kunne redusere dødelighet etter benamputasjon fra cirka 30% til under 20% ved å innføre bedre behandlingsforløp. Klikk på bildet for å komme til artikkelne som er publisert i Fysioterapeuten. copyright: fysioterapeuten.no/Kai Hovden
Bruker- og interesseorganisasjoner
Det finnes flere bruker- og interesseorganisasjoner som pasientenog pårørende kan ta kontakt med for å få hjelp og støtte. Her er oversikt over noen organisasjoner som kan være aktuelle:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Momentum - Foreningen for amputerte, dysmelister og ortosebrukere